Bordighera Alta er en typisk Italiensk middelalderby. Superhyggelig med sammenvokste steinbygninger rundt piazzaen og kirken. Her er også TTT’s lokale uteservering og byens sosiale liv. Espresso om morgenen og kald birra om ettermiddagen når man kommer svett, sliten og lykkelig hjem fra dagens gruseventyr. Bordighera nova er en større by med alt man måtte trenge av strandliv på rivieraen, butikker, servicetilbud og et moderne Italia.

Bak byen starter fjellene, først med grønne frodige åser og etterhvert nåleskog og til slutt snaufjellet. Landsbyene vokser organisk oppover fjellsidene og har ligget der uforandret siden middelalderen. Veiene opp er bittesmå asfaltveier med 10.000 sving - små Fiater, de fleste gamle Pandaer, putrer avgårde og en og annen lokal sportshelt sliter seg oppover bakkene på sin racersykkel. En nydelig oppvarming i den klare morgenluften før asfalten gradvis forvitrer og blir til grus og landsbyene erstattes av furuskog og man begynner å fornemme alpene mot nord.

Da er tiden kommet for å reise seg på fothvilerne og jobbe mer aktivt med høyrehånda. Rundt svingene mister man pusten når blikket søker seg ut over landskapet som nettopp er tilbakelagt: Fjell, åser, skog og landsbyer hele veien ut til et disig Middelhav. Man innånder duften av tørr nåleskog og kjølig fjelluft samtidig som syklenes terrengegenskaper begynner å komme til sin rett. 

Det er nå dagen for alvor begynner med TTT og Østen som sikker guide på Via del Sale og områdene innover i fjellet. Her er det et helt nett av gamle veier og stier som alle er åpne for motorferdsel. Dekket varierer fra jevn grus til løs sand og store stein som må forseres i gangfart. Man kjører i høyfjellet over tregrensen med bratte stup og høye tinder eller gjennom frodige skoger og daler, forbi gjetere med saueflokken sin eller man er innom en av landsbyene for kaffe og lunsj. Man kan kjøre rolig og bare nyte naturen, man kan gasse på de åpne partier eller man kan teste sine tekniske egenskaper når veien er skylt bort og det bare er løs stein tilbake. Man vil ikke at dagen skal ta slutt og om kvelden er man full av endeløse eventyr å fordøye.

Essensen av det hele er en følelse av dyp velvære. Landet, folket og naturen er som varmt solskinn i sjelen. Alt fasilitert og servert av Østen med omsorg og entusiasme.

Eskil Tin, Råde

Blondinen og jeg gikk for en langhelg i Bordighera. Hun hadde booket en lekker, romslig og rimelig AirBnB i et byhus i gamlebyen. 30 meter fra døra vår var det små cafeer på rekke bortover et terrasseliknende fortau. Her startet dagen med frokost og planlegging. For meg var planen alt lagt, mens blondinen fikk info om sykkelruter til strender og elveleier, samt rekkevidde for TTTs elsykler som hun foretrakk.

På de to heldags enduroturene jeg rakk ble det klart at dette er et MC-land med en svært variert meny. Østens lokalkunnskap om skogs- og fjellveier, veiet opp mot mine og kamerat Jørns endurokunnskaper ga grunnlag for perfekte løypevalg. Passe teknisk utfordrende, svært variert og vakkert landskap, så mange mil vi bare orket. Innimellom ble det små pauser for å nyte utsikten, dele begeistringen over opplevelsene underveis, ta et bilde, en slurk vann og så spant vi av gårde igjen.

Tilbake i landsbyen i kveldingen vanket det først en kald øl og en dusj, før vi kunne meske oss i italienske spesialiteter på en av de mange lokale restaurantene. Blondinen var like fornøyd, men knapt så sliten. Hun hadde dessuten funnet et perfekt sted for morgenbad på klippene like nedenfor landsbyen. Det var akkurat mulig å klemme inn før vi fyrte opp syklene igjen dagen etter.

Erik Joner, Oslo

Jeg hadde tre fine dager med Østen som guide i området rundt Bordighera. Morsomt og variert med tre sykler med forskjellige karakter kombinert med forskjellige underlag. Vi fikk prøvd alt fra asfalt, grus og tørre elveløp med forskjellige vanskelighets grad. Via del Sale var en lang dag med kjøring fra havet til alpine topper hvor vi så innover mot Limone og Piemonte dalen - en helt fantastisk utsikt. Morsom og utfordrende kjøring for en uerfaren grus-kjører som meg og en opplevelse jeg gjerne gjør igjen.

Jørn O. Jøntvedt, Oslo

Vi var to motorsykkelkamerater som fikk bli med Østen på tre herlige kjøredager i slutten av september 2022, med utgangspunkt i Bordighera. Byen ligger ved kysten, men det er forholdsvis kort vei til mer landlige og høyereliggende områder, med bratte fjell og daler og snaufjell. Og her ligger det også et spennende veinett, som er åpent for blant annet vandrere, syklister, terrengbiler og heldigvis for oss med offroadmotorsykler.

TTT v/Østen hadde tre sykler, en KTM 950, en Husqvarna 701 og en KTM 450 EXC-F. Det er nokså ulike sykler, med hver sine styrker og svakheter, og jeg prøvde alle tre. Jeg følte meg veldig godt hjemme på 701-en, slikkert fordi jeg har en slik selv også.

Østen er en dyktig guide, og selv om vi både startet og avsluttet dagene i Bordighera, var turene varierte og innholdsrike. Etter min smak holdt vi et passe tempo, med noen stopp innimellom for å puste ut, diskutere ruta, prate om hva vi hadde sett og andre småting som det er godt å stoppe for. Været var fint, med noe tåke først på dagen, men mye sol og behagelig temperatur å kjøre i.

Noen av veiene vi kjørte vil være vanskelige og slitsomme for en som har kjørt lite grus og terreng. Andre veier var lettere. Det var også underholdende å kjøre på asfaltveiene, med en mengde skarpe svinger og store høydeforskjeller.

Siden veien og kjøreopplevelsen var intens, krevde dette mye oppmerksomhet. I tillegg til selve kjøringen var det mye å se og oppleve -først og fremst landskapet, men også bebyggelse, folk og fe. Vi kjørte innom noen av småbyene, og Østen fant alltid et passende sted som serverte god lunsj.

Da vi kom tilbake til Bordighera om kveldene, etter mange timer med opplevelser, var vi strålende fornøyd og litt slitne etter de utfordringene Østen hadde gitt oss. Men tre kjøredager var ikke nok, så jeg vil tilbake og kjøre mer!

Knut Iver Skøien, Drammen